Norske filmer

Det er ikke mange tiår siden norsk film hadde et langt dårligere omdømme og var mindre populære enn nå. Selv om vi fremdeles ikke er et land som er kjent for å eksportere mye film til utlandet, har vi nordmenn i større grad begynt å få øynene opp for gode filmer produsert innenriks. Vi er et lite land med få innbyggere, noe som gjenspeiler seg på filmlerretet. Selv de som ikke ser altfor mange norske filmer vil gjenkjenne vårt stadige gjenbruk av de samme skuespillere, og det kan trygt sies at den norske filmbransjen er langt mindre glamorøs enn Hollywood.

Gjennom historien

Til tross for de stramme budsjettene filmbransjen har hatt å rutte med, finnes det fortsatt norske filmer det er verdt å få med seg. Den norske filmhistorien har så absolutt historiske lyspunkter. Ivo Caprinos Flåklypa er det mange som husker godt, og selv Elling-trilogien, som er basert på de fantastiske bøkene skrevet Ingvar Ambjørnsen, begynner nå å bli regnet som klassikere. Kjente og nå avdøde skuespillere har fått være med på lasset, og de litt eldre vil huske Arve Opsahl, Aud Schønemann og Sverre Holm, som var med og gjorde furore med Olsenbanden-filmene. Nordisk film produserte disse mellom 1968 og 1998.

Nyere tid

I dag er tilgangen til film fra alle verdenshjørner så enkel at filmentusiaster kan drive komparativ filmanalyse, og enkelt bedømme hvordan norsk film klarer seg i forhold til filmer fra det store utland. Norske filmkritikere trekker særlig fram en film de mener virkelig fortjente sekserne den fikk på terningen, og det er Oslo 31. august. Dette er en original og dyp film som unngår de verste klisjeene, og som absolutt er verdt å få med seg. Det er Joachim Trier som har regissert filmen, og i hovedrollen finner vi Anders Danielsen Lie. Filmen fikk moderat internasjonal anerkjennelse, og i Frankrike har den nå status som klassiker.

Max Manus

Et vendepunkt innen norsk film var da Max Manus kom ut i 2008. Dette er til nå den dyreste filmen som har blitt laget i norsk filmhistorie, da den hadde et budsjett på hele 55 millioner norske kroner. Den er basert på den virkelige historien om Max Manus, en av de mest sentrale norske motstandsmennene under 2. verdenskrig. Under innspillingen ble deler av Oslo sentrum rekonstruert for å se ut om det gjorde på tidlig 1940-tall, og til og med flagg med hakekors ble hengt opp fra Stortinget. Aldri før hadde så mye blitt gjort, og så mange statister (1 800) vært involvert i en norsk film.

Bølgen

I 2015 fikk vi Norges første katastrofefilm, nemlig Bølgen. En katastrofefilm krever spesialeffekter av internasjonal standard, noe Bølgen fikk skryt for å ha klart. Her fikk vi se Norges storslåtte natur skape en katastrofe som skulle ta mange menneskeliv. Et slikt scenario kan faktisk inntreffe i virkeligheten, noe det norske filmpublikum fikk øynene oppe for etter å ha sett filmen. Hovedrollen i Bølgen ble spilt av Kristoffer Joner, og andre viktige medvirkende inkluderer Ane Dahl-Torp, Arthur Berning og Laila Goody. Filmen hadde et budsjett på 51 millioner kroner, noe som ikke er langt unna det Max Manus hadde.

Amandaprisen

Både Max Manus, Bølgen og Oslo 31. august kan skilte med å ha vunnet ulike kategorier av Amandaprisen. Max Manus vant for beste kinofilm og beste mannlige hovedrolle (Aksel Hennie), Oslo 31. august for beste regissør og Bølgen for beste kinofilm. Amandaprisen er en helnorsk filmpris, og deles ut hvert år under Den norske filmfestivalen, som finner sted i Haugesund. Foruten nevnte beste kinofilm, beste regissør og beste mannlige hovedrolle, inkluderer Amandaprisen også beste dokumentarfilm, beste kortfilm, beste barne- og ungdomsfilm, beste utenlandske kinofilm, beste kvinnelige hovedrolle, beste birolle (både mannlige og kvinnelige), beste manuskript, Gullklapperen og Æresprisen.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *