Alt om bunad

Den norske folkedrakten

Alle land har sine folkedrakter, fra skottenes kilt til mexicanernes mariachi og vår egen bunad. Felles for dem alle er at de har røtter flere hundre år tilbake i tid. Ordet bunad kommer fra norrønt búnaðr, som betyr utstyr, og brukes som betegnelse på den typiske folkedrakten som brukes til fest og høytid i Norge. Det finnes ulike regionale varianter av festplagget.

Folkedrakt eller bunad?

Betegnelsene forveksles ofte, og bunad bruker i dagligtale som en fellesbetegnelse på draktene. I fagterminologien skilles det imidlertid på folkedrakt og bunad, hvorav folkedrakt beskrives som den lokale klesdrakten fra tidligere tider og bunad som en festdrakt. Men når folkedrakten blir brukt som festplagg, ja, da er det lov å kalle den bunad! Ikke så rart at det blir forvirring, kanskje?

Norsk institutt for bunad og folkedrakt har laget en oversikt og delt bunadstyper inn i fem kategorier. I korte trekk handler det om bunader som representerer det siste innen folkedraktutvikling, bunader med bakgrunn i en utdatert folkedrakt, bunader rekonstruert etter gamle folkedrakter, bunader laget på et tilfeldig grunnlag grunnet mangel på gammelt draktmateriale, samt bunader av fri komposisjon.

Preget av nasjonalromantikken

Skandinaviske folkedrakter har sin opprinnelse i nasjonalromantikken på 1800-tallet, og særlig overklassen var begeistret for bondebefolkningens folkedrakter og bondekultur. Folkedraktene ble laget etter europeiske moter fra 1700- og 1800-tallet, og alle ble sydd over samme lest. I motsetning til europeiske folkedrakter, så skiller de norske bunadene seg ut nettopp ved at de har et nasjonalromantisk preg som representerer norsk bondekultur.

Nå som da blir bunadene og folkedraktene laget over samme mal, men med enkelte lokale variasjoner. I Norsk Bunadsleksikon 2006 kan du lese om 400 forskjellige bunadstyper fra bygd og grend i det vide land, deriblant Telemarksbunaden. Den blir spesielt fremhevet for sin sentrale betydning i norsk nasjonalromantikk, og fordi den kommer fra et fylke med omfattende folkekulturtradisjoner.

Bunadsbevegelsen

Hulda Garborg står som en sentral person i norsk bunadshistorie, da hun på 1900-tallet arbeidet aktivt for å lage nye bondedrakter kalt bunader. Dermed var bunadsbevegelsen så smått i gang, en bevegelse som fristet intellektuelle og nasjonalt orienterte miljøer til å kjempe for bunaden. På 1930-tallet fikk således bunaden større oppmerksomhet, men det var ikke før i etterkrigstiden at den fikk sitt gjennomslag.

Karen Hulda Garborg (1862-1934) var en norsk forfatter og kulturarbeider som viste særlig interesse for norsk folkevisedans og norske bunader. Hun var gift med forfatteren Arne Garborg, som delte konas forkjærlighet for norsk kultur. Huldas engasjement i arbeiderbevegelsen og norsk nasjonsreising, hennes iherdige innsats i folkedansoppsetninger, samt poetiske verker førte til at hun i 1932 ble slått til ridder av 1. Klasse i St. Olavs Orden.

Nyere drakter

Tidlig på 1900-tallet begynte folkedansbevegelsen å utarbeide folkedrakter basert på rekonstruksjoner av gamle drakter, og de kalte de nye draktene for bunader. Hulda Garberg og Klara Semb hadde sentrale roller i dette arbeidet. Til designet av de nye draktene ble det brukt allerede eksisterende drakter som mal, eller gamle malerier og bilder av folkedrakter. Draktene fikk et enklere snitt, men fortsatt basert på norsk tradisjon.

De nye draktene ble laget med samme mal, men fikk sine lokale variasjoner. Det er den samme malen som brukes for bunader i dag. Et godt eksempel er Oslo-bunaden fra 1947, som er laget på mal fra 1930-tallet. I samme moment ble Landsnemda for Bunadsspørsmål opprettet, hvis formål var å gi veiledning om norske bunader. Nemda heter i dag Norsk Institutt for Bunad og Folkedrakt.

Bunadstilvirker i Norge

Til tross for at bunader og folkedrakter har en lang historie, er håndverksfaget med tilvirkning av plagget ganske nytt i Norge. En bunadstilvirker er en faglært skredder som lager, syr om og reparerer bunader. Utdannelsen går over to år, og går innunder undervisningsprogrammet Design og Håndverk. Ved fullført skolegang, kreves to års lære for å kunne benytte tittelen bunadstilvirker.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *